Koronavirus og force majeure i kontraktsforhold

Litt om koronavirus og force majeure i kontraktsforhold

 

Med et stadig stigende smittetall og myndighetenes omfattende tiltak og restriksjoner, vil utvilsomt mangebli berørt av koronaviruset (COVID-19). Mange bedrifter vil slite med å oppfylle inngåtte kontrakter i disse dager. Tiltakene myndighetene setter inn endrer seg fra time til time, og må tolkes i lys av gjeldende regelverk. Situasjonen kan medføre et akutt fall av inntekter for mange virksomheter. Epidemier er et klart tilfelle av det som i juridisk terminologi kalles force majeure.

 

Virkningen av force majeure

 

Den typiske virkningen av force majeure er at den som er rammet fritas fra forpliktelsen til å oppfylle en kontrakt. Dette betyr at medkontrahenten ikke kan kreve erstatning for tap som følge av at oppfyllelse ikke finner sted.

Virkningen kan være avtalen bortfaller eller endres. Det vil si at begge parters plikt til ytelse og motytelse opphører eller revideres/endres. Ofte vil for eksempel en vederlagsjustering være i begge parters interesse. Når hindringen bortfaller, vil forpliktelsen til å oppfylle gjenoppstå.

 

Om avtalt force majeure

 

Noen ganger er det tatt inn bestemmelser i avtaler, leiekontrakter, kjøpsavtaler etc. som regulerer force majeure-situasjoner. I slike tilfeller vil løsningen på situasjonen følge av en tolkning av denne avtalen. Avtalen vil kunne si noe om både vilkåret for force majeure og virkningen.

Dersom avtalen ikke inneholder noen bestemmelse om force majeure, må spørsmålet løses etter de alminnelige regler om bristende forutsetninger. Som i store trekk ligner på det ulovfestede prinsippet om force majeure.

 

Om bristende forutsetninger

 

En force majeure-situasjon som medfører hindringer av driften i virksomheten vil kunne innebære en relevant bristende forutsetning for en avtale. Dette betyr at den som blir rammet av myndighetenes tiltak i noen tilfelle kan hevde seg ubundet av avtaler som er inngått med andre.

 

Konsekvenser for enkelte avtaletyper

 

Arbeidskontrakter

Koronaepidemien kan medføre en rett til permittering innenfor de korte frister som nå er satt av Regjeringen, det vil si to dagers varslingsfrist og to dagers betalingsfrist. Forutsetningen er at epidemien har ført til umiddelbar stans i arbeidsoppgaver. Hvis ikke gjelder fortsatt 14 dagers varslingsfrist. Deretter dekker staten 18 virkedager med 100 % lønn inntil 6 G og deretter 80 % opp til 3 G og 62,4 % for den delen av lønnen som er mellom 3 G og 6 G.

Se egen artikkel med mer utfyllende opplysninger om dette.

 

Husleiekontrakter

En virksomhet som på grunn av force majeure-situasjonen mister en vesentlig del av sine inntekter, og som dermed må innskrenke driften vil rettmessig og bør som et minimum kunne kreve utsettelse av sine betalingsforpliktelser uten å risikere tvangsfravikelse. Om betalingsplikten fortsetter å løpe vil bero på en tolkning av kontrakten og forholdene for øvrig.

Vanligvis er det både i huseiers og virksomhetens interesse at virksomheten kan fortsette etter at force majeure-situasjonen opphører. Huseier er sjelden interessert i å ha tomme lokaler. Det er i slike tilfeller både i leietakers og huseiers interesse å søke å forhandle frem en minnelig løsning.

Dersom myndighetene har nedlagt forbud mot virksomheten, synes den mest fornuftige løsning at partene deler på tapet, det vil si at husleien halveres frem til forbudet opphører

 

Varekjøpskontrakter

Dersom koronaepidemien medfører at vareinnkjøp ikke kan benyttes, kan bestillere under visse omstendigheter nå si seg fri fra bestillingen. Dvs. at eventuelle bestillinger kan avbestilles uten erstatningsansvar og mottatte, ubetalte vareleveranser kan returneres.

Men dersom bestillingen er mottatt og betalt for, kan ikke handelen omgjøres med tilbakevirkende kraft med mindre det foreligger klare konkrete indikasjoner på at en slik omgjøring kan gjøres uten skade for begge parter.

Ofte kan det her være aktuelt å forhandle med vareleverandøren, for eksempel om en mindre bestilling, om retur av mottatte varer. Vareleverandøren vil også normalt her være positiv fordi situasjonen er ekstraordinær for alle og fordi også vareleverandøren ønsker å opprettholde kundenettverket slik at det kan være full aktivitet når forbudet oppheves.

 

Leasingkontrakter

På samme måte som andre løpende avtaler kan også en leasingavtale sies opp med øyeblikkelig virkning som følge av force majeure dersom situasjonen er slik at den leasede gjenstand ikke kan benyttes. Dette betyr at i så fall må varen tilbakeleveres til rette eier og betalingsforpliktelsen for leasingleien opphører.

Dersom det er nødvendig å beholde det leasede utstyret, kjøretøyet m.m. etter at force majeure-situasjonen bortfaller, kan det være uhensiktsmessig å si opp slike leasingavtaler. Det naturlige vil da være å søke å forhandle med banken og eier av utstyret om lettelser i betalingen, f.eks. at man kun betaler halv leasingleie i den perioden den leasede gjenstand ikke kan benyttes, på samme måte som man forhandler om husleie.

 

Entreprisekontrakter

Force majeure er direkte regulert i de fleste entreprisekontrakter, se blant annet NS 8405 punkt 24.3 og NS 8407 punkt 33.3. Bestemmelsene gir en rett til fristforlengelse ved force majeure.

Koronaviruset er et forhold utenfor partens kontroll. Dersom en av partene skal påberope seg force majeure på grunn av koronaviruset, må fremdriften hindres som følge av koronaviruset. Det må med andre ord være årsakssammenheng mellom forsinkelsen og de følger som oppstår på grunn av koronaviruset. Det vil således ikke være alle forhold som gir entreprenøren rett til fristforlengelse som følge av force majeure. Konkrete vurderinger må gjøres.

Hindringer som parten burde ha tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen faller ikke innenfor. Entreprenøren må således ha sikret seg mot at enkeltpersoner i prosjektet kan bli syke. Det vil alltid kunne oppstå sykdom i løpet av en kontraktsperiode, uavhengig av koronaviruset. Det parten vanskelig kunne sikret seg mot,er at tilnærmet alle i arbeidsstokken blir syke samtidig, eller ble borte fra jobb på grunn av en farlig epidemi.

Regjeringens innsats med å fremlegge «pakker» har til hensikt å avbøte de største ulempene for næringslivet. Entreprenørene bør derfor gjøre seg kjent med og søke støtte i de pakkene myndighetene har stilt til disposisjon, samt «rigge driften» på en slik måte at skadevirkningene blir minimale.

 

Andre løpende kontrakter

Normalt har alle virksomheter løpende utgifter til forsikring, strøm, eiendomsavgifter etc. Slike betalingsforpliktelser vil måtte dekkes løpende med mindre det inngås særskilte avtaler.

I prinsippet kan en virksomhet som ikke kan drive videre som følge av koronaepidemien erklære seg ubundet av slike avtaler, men det betyr at motytelsen opphører. De færreste vil si opp forsikringsavtaler, strømleveranseavtaler og andre avtaler som er knyttet til faste avgifter som er knyttet til virksomheten. Det vil i så fall være aktuelt dersom virksomheten i sin helhet skal nedlegges.

 

Varsel om force majeure

 

Dersom en avtalepart ønsker å gjøre force majeure gjeldende, må parten varsle medkontrahenten uten ugrunnet opphold. Dette betyr at parten kun har noen dager på seg til å varsle. Bakgrunnen er at den andre parten skal kunne sikre seg for å unngå videre tap. Videre følger varslingsplikten av det alminnelige prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold. I entreprise er varslingsfristen regulert i blant annet NS 8405 punkt 24.4 og NS 8407 punkt 33.4.

 

Avslutning

 

Oversikten ovenfor er generell. Det må gjøres konkrete vurderinger i hver enkelt sak på bakgrunn av hver enkelt avtale.Husk at de valg dere gjør i dag, vil kunne få store virkninger for tiden fremover, også etterkoronakrisen.

Vi bistår gjerne med vurderinger, forhandlinger og utforming av brev/varslingsbrev til kontraktspartereller andre som følge av Covid-19 eller tilhørende myndighetspålegg. Ta kontakt med våre advokater dersom du har behov for bistand.

 

Trine Billehaug

advokatfullmektig